BJØRKELANGEN NORMISJON GJENNOM 100 ÅR

Bjørkelangen Normisjon gjennom 100 år

Bjørkelangen Normisjon, tidligere Bjørkelangen Indremisjon, ble 100 år i 2020. På mange måter har foreningen fulgt Bjørkelangens utvikling. Foreningen eier Bjørkelangen Bedehus som nå ligger i Stasjonsveien. Huset har rommet mange aktiviteter opp gjennom tiden, og mange Bjørkelanginger har på ulik vis bidratt i virksomheten - noen mer synlig og andre i det stille. I alle disse årene har det vært tilbud til alle aldersgrupper. Tilbud hvor sangen og musikken har hatt en sentral plass i tillegg til forkynnelsen.

Dagens forening

Bjørkelangen Normisjon ønsker å være et bekjennende, åpent, tjenende og misjonerende fellesskap, som bidrar til mer himmel på jord her i vårt område. Vi ønsker å legge til rette for gode møteplasser, som gir mot til å leve og mot til å tro. Normisjon er en av de største misjonsorganisasjonene innenfor Den norske Kirke og arbeider i Norge og internasjonalt med motto: "Elsket og sendt".

Bedehushistorien: 1890-åra i Skrepstakbyen

Det første bedehuset på Bjørkelangen ble bygget i slutten av 1890-årene i Skrepstadbyen som området ble kalt. Før Urskog-Hølandsbanen, Tertitten, kom til Bjørkelangen i 1896, var Skrepstad sentrum på Bjørkelangen. Bjørkelangen lå den gang i Høland kommune og var en utkant. Her fantes ikke kirke, kapell eller gravplass. Det bodde i 1890-årene i underkant av 1000 mennesker her. Løken, Hemnes - ja selv Fosser var områder med større potensiale i denne perioden.

Det var Annette Dahl som var drivkraften i både byggingen og driften av Skrepstad Bedehus. Annette, kalt Netta, var født på Vestre Skrepstad i 1866. Sønnesønnen, Narve Dahl, har fortalt at hun var et spesielt omsorgsmenneske som ikke gjorde forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomo.

Etter at Tertitten kom, ble området rundt Bjørkelangen stasjon det pulserende sentrum på Bjørkelangen. Skrepstadbyen kom i skyggen. Hans Komnes som drev butikk ved Skrepstad startet egen butikk ved stasjonen. Denne butikken ble solgt til Harald Lundberg omkring 1920.

Bedehus i Stasjonsvegen fra 1934

Bjørkelangen Indremisjonsforening bestemte seg også for å søke nærmere sentrum. Foreningen kjøpte i 1934 Bjørkelangen forsamlingslokale kalt «Aktielokalet» som lå der dagens Bedehus i dag står. Prisen var kr. 6000. «Aktielokalet» var eid av arbeiderbevegelsen. Huset ble solgt fra en bevegelse til en annen - fra arbeiderbevegelsen til bedehusbevegelsen. Som alltid når det er endringer, var det heller ikke den gangen alle som var glad for denne handelen.

Plasseringen var helt klart nærmere sentrum som nå var Bjørkelangen stasjon. Huset var gammelt, men inneholdt i tillegg til forsamlingslokale i første etasje, en leilighet i andre etasje bestående av kjøkken og kammers. I leiligheten bodde en mor med tvillinger.

Det var imidlertid et nytt uthus bak Bedehuset.

Under krigen

Under krigen ble både Skrepstad bedehus og Bjørkelangen bedehus benyttet av tyskerne. På Bjørkelangen Bedehus bodde det tyskere. Gunnar Damslora, sønn av Einar Damslora, kan fortelle at det var særlig på grunn av grensevakta at tyskerne hadde tilhold der. Ungene på Bjørkelangen, kanskje særlig gutta, løp ned til tyskerne og byttet til seg tobakk med egg og en brødskalk. Tobakken tok barna med til skolen slik at læreren fikk noe. Deretter røkte barna så mye at klasserommet var så røykfylt at det nesten var umulig å se og lese.

Gunnar husker også at helt fra øverstkommanderende til den menige tyske soldat, fortalte barna hvor de skulle gå vakt det kommende døgnet. Dette skrev barna ned på en lapp og la på et avtalt sted. Her hentet hjemmestyrken disse beskjedene slik at de visste hvor de kunne bevege seg.

Etter krigen våknet planene om å rive det gamle Bedehuset og bygge nytt på samme tomta. Innsamlingsaksjon ble satt i gang, noen ga penger, mange ga tømmer kan Sigurd Dahl sønn til Annette Dahl fortelle. Sigurd Dahl som bodde på Rømskog, var primus motor under arbeidet med byggingen av det nye bedehuset sammen med Martha Lundberg. Byggmester var Ole Taiet. Hans Nilsen og Anton Jørgensen hadde malerarbeidet og Wilhelm Moseby utførte det elektriske opplegget. Hos Henry Kilde ble tømmeret skåret. Dahl forteller at privatfolk, forretningsfolk og håndverkere både i og utenfor distriktet støttet opp. Det kom også bidrag fra utlandet. Elevene ved Kjelle skole deltok i arbeidet med å rive det gamle bedehuset. I tillegg til alle gavene måtte foreningen låne kr. 20.000 i Høland sparebank. Byggingen var et stort løft. Derfor var det med stor glede det nye Bedehuset kunne innvies søndag 4. desember 1960.

Dagens bedehus

På 1980-tallet startet Bjørkelangen Indremisjon med planer om å bygge på Bedehuset med nye toaletter og et inngangsparti tilrettelagt også for funksjonshemmede. Igjen ble det samlet inn penger. Givergleden var igjen stor både blant medlemmene og blant befolkningen generelt på Bjørkelangen. Til sammen kom det inn over en ½ million kroner. Det ble lagt ned en betydelig dugnadsinnsats hvor blant annet Bjarne Ånestad, Dag-Finn Førrisdahl og Rolf Kongtorp var drivende krefter. Det store teppet på frontveggen i storsalen ble tegnet av Mari-Anne Haugstad og knyttet av Leif Andersen.

Nå i 2020 står Bjørkelangen Normisjon igjen i et valg. Huset tæres av tidens tann og foreningen må i løpet av de nærmeste årene beslutte om man skal bruke penger på å oppgradere husets tekniske standard eller om tiden er kommet for å finne nytt husvære for organisasjonens virksomhet.

Menneskene på Bedehusene i den første tida

Det startet med Annette Dahl slik vi skrev. Selv før forrige århundreskiftet hadde kvinner mange steder sentrale roller i bedehusbevegelsen. Siden det ikke var noen kirke på Bjørkelangen, ble det spesielt viktig å få et bedehus i nærområdet. Både indremisjonen, pinsevennene, misjonssambandet og andre benyttet Skrepstad bedehus hvor personer fra Løken og Fosser støttet opp om å få i gang et kristent tilbud på Bjørkelangen.

Ikke før 22. august 1920 ble Bjørkelangen Indremisjonsforening formelt stiftet. Den første formann var Sigurd Ihlebæk, gårdbruker på Knold ved Hornåseng (bildet). Ihlebæk døde allerede i 1935 bare 56 år gammel. Han var kjent som en dyktig og pålitelig mann. I tillegg til å være formann i Indremisjonsforeningen var han også en tid formann i menighetsrådet i Bjørkelangen menighet. Han drev trelastvirksomhet og bygde ei dampsag på Knold. Hans kone Margit var mange år leder i Hornås Kvinneforening.

Den neste formann i Bjørkelangen Indremisjon var Thorkild Olsen gårdbruker på Nordre Skrepstad. Olsen anla også en dampsag på sin eiendom og drev med en ganske omfattende trelastvirksomhet. Han var også medlem i herredstyret og skolestyret i Høland. Under forberedelsen og oppførelsen av Bjørkelangen kapell deltok han aktivt. Han var Bjørkelangen menighetsråds første formann. Fra 1932 var han kirkesanger. Thorkild Olsen var kanskje mest kjent som en dyktig taler på bedehus omkring i distriktet. Han hadde også noe reisevirksomhet i Sverige.

Den neste formann var kjøpmann Harald Lundberg. Da han fylte 50 år i 1945, hadde han allerede vært formann i 20 år. Sammen med sin kone Martha var de drivende krefter i Bjørkelangen Indremisjonsforening og på Bjørkelangen Bedehus gjennom mange år. Harald Lundberg var også i flere i år medlem av styret i Det norske lutherske Indremisjonsselskap, formann i Romerike Indremisjon og medlem av Bjørkelangen menighetsråd. I kjøpet av «Aktielokalet» var Harald Lundberg en drivkraft. Martha sto på i byggingen av Bedehuset på slutten av 1950-tallet.

Einar Damslora var formann da foreningen kunne feire sitt 25-årsjubileum høsten 1945.

Bjørkelangen Indremisjonsforening/Bjørkelangen Normisjon sin virksomhet

Barnearbeid

Allerede da Skrepstad bedehus ble bygget var det tilbud til barna. Mari-Herborg Kongtorp kan fortelle at hennes mor, Minda Otilie Fallet født 1908, og hennes tante gikk på søndagsskolen der. Anette Dahl var søndagsskolelærer - kanskje den første. Harald Lundberg som var født i 1895 var også søndagsskolelærer her.

Det var søndagsskole på Bjørkelangen Bedehus til ut på 1980-tallet. Seinere ble det søndagsskole i kirken.

På 1980-tallet startet Ruth og Johannes Føyen barnekoret Wongel på Bjørkelangen bedehus. Koret ble drevet i samarbeid mellom kirke og bedehus til 2010. I flere år på 2000-tallet ble det arrangert et opplegg som het AMM (aktivitet med mening). De siste årene har tilbudet til barn og unge gått under navnet Z. Ønsket og intensjonen er at dette skal være et sted det er godt og trygt å være, hvor det enkelte barn blir Z. En typisk Z-kveld inneholder oppstartsaktivitet, andakt, aktivitetsgrupper og kveldsmat.

Ungdomsarbeid

I mars 1933 ble Bjørkelangen Indremisjons ungdomsforening startet. Fra starten hadde de 40 medlemmer. Asbjørn Berntsen ble valgt til første formann, Sigurd Aarnes Søby nestformann. I styret var Einar Damslora, Ole Moseby og Harald Lundberg. Varamedlemmer var Ester Lundberg, Aslaug Berntsen og Aslaug Bernhus. Etter noen år ble foreningens medlemmer så gamle at de gikk over i de voksnes rekker. Men den 10. februar 1960 startet foreningen opp igjen med Mari-Herborg Kongtorp som leder. Sammen med henne i styret var Agnes Hedum, Sigbjørn Horvrak, frk. Aslaug Berntsen og Asbjørn Berntsen.

På 1960-tallet da fjernsynet ikke hadde overtatt som underholdningsgiver til unge mennesker, var det en viktig forutsetning for å fatte hvordan en ungdomsklubb, med base i et bedehus, kunne bli et godt alternativ for å samle ungdommen i et trygt miljø, forteller Finn Olav Myhre som var lærer på Bjørkelangen ungdomsskole. Helt fra starten av klubbens virksomhet var det en forutsetning at aktivitetene som samlet de unge, skulle ha et klart kristent formål: Å utfordre ungdommen til å gripe evangeliet.

Ungdomsklubben tok sikte på å gi et tilbud til elevene ved Bjørkelangen ungdomsskole, som hadde elever fra Hølandskommunene, Setskog og Rømskog. Det var lærer Sigbjørn Horverak som var primus motor og entusiastisk leder av teamet som tok ansvar for driften av klubben. Sammen med Jostein Holmedahl, Kari Schou og Finn Olav Myhre samlet de ungdommen annenhver uke på fredagskvelden. For at tilbudet skulle nå alle elevene ved skolen, ble det en utfordring med transport. Vi kunne ikke basere oss på foreldreskyss. Vi måtte sette opp egne busser fra Søndre Høland og fra Rømskog. Ved stor velvilje og stor innsats fra sjåfører, som hadde syn for klubbens formål, greide vi å etablere skyssen. Styret for indremisjonsforeningen på bedehuset var også gode medarbeidere for å legge alt praktisk til rette. Ungdommens oppslutning om klubbkveldene ga oss alle pågangsmot og ønske om å gjøre tilbudet best mulig, sier Myhre

Han kan videre fortelle at en klubbkveld bestod for det meste av spill, leker, konkurranser, en god pause med enkel bevertning og en samling med fellessang og andakt.

Myhre nevner også at den positive og åpne holdningen fra ledelsen ved ungdomsskolen var viktig for oss som kombinerte lærerjobben med et engasjement for å skape et sunt og godt kristent miljø på fritid. Ungdomsklubben ble lagt under ungdomsforeningens styre i 1966.

Etter hvert ble tilbudet flyttet til kjelleren på Bedehuset som tidligere hadde blitt benyttet av Sivilforsvaret. Med Nordre Høland kristelige ungdomsforening som en pådriver, startet det opp med oppussing av lokalet og tilbud om ungdomskvelder på Bedehuset. Tilbudet ble kalt «Kjellern» på folkemunne. Her gikk det an å få kjøpt cola og noe å bite i.

Både Ungdomsklubben og «Kjellern» var en ny form for kristent ungdomsarbeid. Noen kalte dette «Colaklubben». Disse aktivitetene på Bedehuset ble startet før det var et slikt kommunalt tilbud til ungdommen - et sted å være på kvelden i en uformell ramme.

Kjellern holdt på til ut på 2000-tallet. Det var i perioder mye aktivitet og mange ungdommer. Noen få ganger hendte det at det kom klage fra naboer på støynivået.

Tidlig på 1980-tallet ble ungdomskoret Apelles stiftet. Her har svært mange ungdommer i området bidratt med sin stemme. Koret hadde i sin glanstid nesten 100 aktive sangere og musikere. Utfordringen for koret var hvert år når ett kull var ferdig på videregående og forlot bygda for å studere - å rekruttere ny dirigent og musikere.

Apelles har spilt inn kassett, sunget sammen med Jesse Jackson, sunget på Bjørkemarten, Bjørkelangen Bedehus og Bjørkelangen kirke. De har også reist rundt og sunget på andre bedehus og kirker i området.

Mot slutten av nitti-tallet ble koret lagt ned. Man inngikk i stedet et samarbeid med koret på Løken - Witness.

Kvinneforeningene

Bjørkelangen Normisjon har to kvinneforeninger. Klava misjonsforening som ble stiftet den 17. juni 1919 hjemme hos Karoline Moen på Maurtuen i det som den gangen var Klava skolekrets i Høland. Hun var også leder de første årene, etterfulgt av Anne Holmedahl, som hadde vært med å initiere foreningen. Dagens leder er Annelis Holmedahl.

Bjørkelangen Normisjons kvinneforening er den andre foreningen. Den ble stiftet 17. oktober 1923 på Skrepstad Bedehus hvor 51 kvinder ble skrevet inn i foreningen.

I referatet fra det første møtet står det følgende å lese:

«Statutter for Kvindeforeningen:

Møterne avholdes hver førstkommende mandag i maaneden paa Bedehuset og begynder med sang og andagt, samt anden religiøs lesning. De midler som indkommer paa kvindeforeningens møter, basarer, fester m.m. tilfalder nedre Romerikes kreds av Indremission.

Styret valgtes og blev følgende: Fru Anna Melleby, Skrepstad, Formand, Frk. Esther Lundberg, nestformand, Anne Aamodt, kasserer, Revisor: Sigurd Ihlebæk.»

Dagens leder av Bjørkelangen Normisjons kvinneforening er Anne Marie Ånestad.

Hovedforeningen

Bjørkelangen Indremisjon/Normisjon har arrangert møter jevnt og trutt i alle disse 100-åra. Formen har forandret seg mye fra vi kan lese i Tønnes Bjerkheims, far til Trygve Bjerkrheim, bok:

Han forteller at han talte på Skrepstad Bedehus langfredag 1915. Frammøte var svært godt. Det var ønske om at han kunne komme og preke hver fjortende dag. Bjerkrheim synes det var godt å tale på møtet. Venneflokken var lydhøre. Bjerkheim setter pris på våren og ber om den åndelige vår snart må komme over Høland.

I dag er formen løsere med rom for mer variasjon, men budskapets kjerne om Gud vår Skaper, Jesus vår Frelser og den Hellig Ånd som Veileder, er det samme. Foreningen har onsdagsmøter, storsamlinger og formiddagstreff. I tillegg leies bedehuset blant annet ut til andre møter, konfirmasjoner og minnesamvær, osv.

Foreningen har selvsagt sin egen nettside og benytter facebook for blant annet å informere medlemmer og andre interesserte.

Styret i jubileumsåret består av: leder Irén Aarstad, Bjørn Skogstad, Nathaly S. Galvez, Solveig Aarstad Filberg, Christian Holmedahl og Unni Skullerud Førrisdahl. Den 25. februar startet vi markeringen av jubileet med sangkveld hvor Marit og Irene sang og vitnet. Det var fullt hus på Bedehuset. Vi hadde videre planlagt en reunion av Apelles i august. Planene for feiringen av jubilanten fikk en brå stopp på grunn av koronaen. Alle våre planer tar vi opp igjen i 2021.

Bedehusbevegelsen

Av de kvaliteter som bedehusbevegelsen har stått for, kan nevnes at den har representert en stadig utfordring til omvendelse og tro, kall til og en anledning til, evangelisering og misjon, i vårt eget land og i andre land. Den har gitt rom for engasjement «nedenfra», for et bredt folkelig engasjement med inspirasjon fra Hans Nielsen Hauge. Bevegelsens medlemmer har utviklet en kultur for utholdenhet og forpliktelse i tjenesten og for giverglede og forbønnsansvar. Videre er det viktig å formidle kristen kunnskap og teologisk og læremessig bevissthet. Denne bevegelsen har representert en mobilitet og beredskap til å ta opp nye oppgaver som det offisielle apparat ikke har maktet å ta opp og bidratt til den særegne kombinasjon mellom tett og forpliktende fellesskap og allmenn folkekirkelig tilhørighet innenfor den samme kirke.

Som alle bevegelser har også Bedehusbevegelsen særlig i tidligere tider nok hatt en tendens til å sette for bastante grenser mellom troende og ikke-troende. En grense som ofte ble trukket ut fra utvortes livsstilsmessige kriterier.

I våre dager legger vi i Bjørkelangen Normisjon vekt på møte alle mennesker på samme måte som Jesus gjorde da han levde på jorda - med kjærlighet og uten fordømmelse. Vi ønsker å se mennesker og vise at alle har uendelig stor verdi. Dessuten ønsker vi å utfordre alle som ønsker det til å finne sin plass og sin oppgave i dette fellesskapet bygd på kjærlighet.

Kilder:

Hovda, Torfinn (1999). Banebryter og foregangsmann Tønnes Bjerkheim 1865 - 1939

Hegstad, Harald (1999) Kirke i forandring, Felleskap, tilhørighet og mangfold i Den norske kirke: Luther forlag

Wennemo, Arnfinn, Varder Løwe, Gunn Cathrine og Odd Ottesen (2003). Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog bind 3

Indre Akershus Blad

Private arkiverEnter your text here...